

Da er vi tilbake på Kulturbanken, med et nytt album på plakaten. Nemlig Animals. «Animals» er oppfølgeren til to store bautaer, Dark Side og Wish you were here. Den fikk litt mindre oppmerksomhet, og er nok litt undervurdert. Den var lite radiovennlig, i og med lange låter.
Albumet er til en viss grad basert på George Orwells berømte roman «Animal Farm». Her møter du Pigs, Dogs og Sheep. Livemessig er dette noe av det bedre Pink Floyd leverte under sine turnéer på slutten av 70-tallet. Her kom bl.a. den beømte Gigagrisen med med for første gang.
Du har nå sjansen til å høre albumet fremført live, i sin helhet.
Etter pausen vil man i tillegg få høre andre utvalgte klassikere av Pink Floyd. Fra Album som «The Dark Side of the Moon», «Wish you Were Here»«The Wall», og senere utgitte album som «A Momentary Lapse of Reason» og «Division Bell» for å nevne noen
Den 26. januar 2019 så blir den mørke sia av månen synlig på Røverstaden i Oslo. Dette fenomenet opptrer ikke så ofte, i følge Astronomisk Institutt…
Link til billetter: https://www.ticketmaster.no/…/the-real-mojo-pink-flo…/586349
Arangement: https://roverstaden.no/ar…/the-real-mojo-pink-floyd-tribute…
Velkommen! 🙂
Født i Oslo, 1962
Oppvokst på Frogner i Sørum
Bosted: Frogner i Sørum
Sivil status: Gift, 3 barn
Instrument: Gitar
Brock, Sirius, Black Label band, Rusty Nails, Made in Norway, Recall, Hot-Shot, Tors Hammer Band
I tillegg sunget i The Real Choir, senere gitarist i korets band på noen turneer.
Liker all slags musikk, men kan nevne Rainbow, Eagles og Dire Straits som door openers i ungdommen.
Senere Toto, Sting, Steely Dan, Pink Floyd osv.
Som gitarist inspirert først av Blackmore, så Knopfler, Lukather og Gilmour.
Stakset Strat fra 1990
Takamine kassegitar
65 amps forsterker og noen pedaler…
men Line 6 Helix rett i bordet med The Real Mojo
The Real Mojo er et Band som hovedsaklig spiller Musikk av Pink Floyd. Spesialiteten er å fremføre HELE Album. «The Dark side of the Moon», «Wish you Were Here» og «Animals» er de albumene som vi nå har inne. Men det er selvsagt andre ting på reportoaret. Vi spiller også sanger fra andre album, som f. eks «Momentary Lapse of Reason», «The Wall» og «Division Bell».
The Real Mojo er videreføringen av at av Norges mest kjente og legendariske band, nemlig Mojo Blues. Du kan lese mer om det her. Per Rannug, Lone Grefsrud, Terje Smedvold og Hanne Karlsen Muri var med der.
De startet så opp The Real Mojo i August 2013. Etterhvert kom Sven Vidar Stenhammer, Ragnar Rutle, Jan Erik Skogen, Andreas Jonsson og Trude Thorsdatter Evensen også med.
Nå bretter vi opp ermene for ny utfordring på 17 minutter lange «Dogs» fra samme album. Det blir noen atletiske krumspring fra en aldrende mann, som veksler mellom en kassegitar nedstemt en hel tone, og en Fender Telecaster. Og rig’ene på Kemper’n får kjørt seg.. voff!
Gitarene bringes med til øvinga i gigbag’er, heretter kalt hundeposer. Og siden hundene må luftes, så holdes de i bånd med jack-jacks. Som en innledning på øvelsene til låta, har vi delt bandet i to. På den ene siden har vi The Real Rotweilers, som består av ‘us backliners’. Og på den andre side har vi The Four Fox Terriers (eller selfie gruppen som de ofte blir kalt..) De driver da på egenhånd for å finne ut av vokal arbeidet. Som det fremgår av teksten, så er de flinke til å ta selfies på gruppeøvelsene, noe Rotweilerne definitivet ikke er (skjerpings!).
17 minutter….jaja….plutselig fikk jeg sympati for den personen som måtte lufte disse 101 dalmatinerne i fortellingen. Hvis alle løftet på det ene bakbeinet; var det nok trær i skogen til å ta imot denne nedbøren? 17 minutter krever sin mann og dame. Her er det en god del å ta tak i. Som jeg har sagt tidligere, ‘Animals’ blir nok aldri mitt favoritt Pink Floyd album, men gudbevarremævæl hvor gøy det er å spille disse låtene. Foreløpig er vi på valpestadet i låta, men den vokser nok. Låta er jo grei oppbygd med et langt keyboard flyt i midten, før vi logrer videre med gitarer, bass, keyboards og vokaler. Avslutningen blir med en Grand Danois over et tema som strekker seg ut til Voff-off complete. Er det ikke et bonus spor som omhandler kakaduer på albumet…???
(Per Rannug – rotweiler gitarist)
Lørdag 1.desember – Kulturpuben, Lillestrøm (Wish You Were Here)
Billetter
Lørdag 26. januar – Røverstaden, Oslo (Dark Side of the Moon)
Billettlink kommer
Lørdag 2. februar – Sørumfestivalen, Frogner Kulturhus (Wish You Were Here)
Billettlink kommer
Lørdag 6. april – Kreti & Pleti, Jessheim (The Wall)
Billettlink kommer
Så har vi kommet et lite stykke lenger med innøvingen av Sheep. Vi har hatt vår første fremføring av låta på Lillestrøm Kulturpub. Vi gleder oss nå til å spille på Buckleys igjen. Her skal vi fremføre hele «The Dark Side of the Moon» fredag 24. mars. Vi kommer også til å spille et sett med andre Pink Floyd låter. Og da bl. a. Sheep fra Animals-albumet. Her får dere en litt humoristisk stilstudie fra øvingslokalet:
(Kilde Wikipedia)
Da de turnerte rundt i 1974, spilte Pink Floyd tre nye sanger i første halvdelen av konserten, etterfulgt av «The Dark Side of the Moon» i sin helthet. De tre nye sangene var «You’ve got to be crazy» (som senere ble til «Dogs»), «Shine on You Crazy Diamond» og «Raving and Drooling» (som senere ble til «Sheep»).
Under fremføringene av «Raving and Drooling», ble et opptak av en DJ hos BBC, som het Jimmy Young, avspilt som random sammensatte klipp. Dette var Roger Waters tanker om en mann som var gal (Raver rundt og sikler). Teksten på dette tidspunktet var helt forskjellig fra det som kom til å bli «Sheep».
«Raving and Drooling» var oprinnelig en mer jamme-basert låt. Men det kjente basistemaet med en lang vokal-ending på teksten, som gikk over i en synth, var allerede på plass da. Waters hadde ikke noe tekst til temaet på F#7 og A7, (You better watch out….), på det tidspunktet. De hadde derfor en mer instrumentell tilnærming der. Gilmours har senere sagt at på «Dogs», som da på den tiden het «You’ve got to be crazy», var det altfor mange ord for ham å synge. På «Sheep» (Raving og Droolin’) var det derimot stikk motsatt 🙂
Både «You’ve Got to Be Crazy» og «Raving and Drooling» var opprinnelig planlagt å være med på det albumet som skulle komme etter turnéen, (Wish You Were Here), Men planene ble endret, og begge endte opp på oppfølgeren, Animals, i forskjellige versjoner fra de opprinnelige. I November 2011, ble begge låtene sluppet som en del av en spesialversjon av «Wish you were here» albumet. Opptakene var fra en konsert på Wembley i 1974.
På live versjoner fra 1977, Spilte backing gitarist, Snowy White, bass gitar, mens Waters delte på gitaroppgavene med Gilmour.
På Animals versjonen av «Sheep» fra 6:27 til 7:08, blir det fremsatt en lett omskrevet versjon av salme 23 («The Lord is my shepherd…»). Snakket gjennom en Vocoder, og med tekst tilpasset temaet («Through quiet reflection and great dedication, Master the art of karate»).
Originalt (på konserter), var det Nick Mason som gjorde dette, men på studioalbumet ble dette snakket inn av en lydtekniker.
Sangen ble spilt inn i løpet av April, Mai og Juli i 1976, i deres eget studio Britannia Row Studios, Islington, London.
Gilmour har sagt til Karl Coryat i 1998:
«On Animals, Roger played bass on «Dogs», and I played bass on «Sheep» and «Pigs.» Most of the bass line on «Sheep» (apart from the ending) was what Roger had been playing onstage, as we had been performing it as «Raving and Drooling» for a couple of years. However, in the studio Roger had a rhythm guitar part he wanted to play, so we swapped roles. On «Pigs» the part and the playing are mine.»
«Sheep» var også med på «In the Flesh» turnéen som åpningslåt! Det ble brukt heftig pyroteknikk flere steder, og en stor oppblåsbar Gris, og ved noen tilfeller Jetfly som fløy over konsertarenaene (Utendørs :-)). Låta var også tenkt å være med på 1987-1990 turnéen for a Momentary Lapse of Reason. Men Gilmour mente den gikk litt for høyt for han i forhold til Waters.
Så dette var litt nerdafakta om låta «Sheep». Det er en kjempekul livelåt, og Vi gledere oss til å fremføre den for dere.